Danmark-Norge var alliert med Napoleon, var en av «taperene» i krigen. Sverige derimot, gikk i krig mot Frankrike under ledelse av den ferske kronprinsen Karl Johan,som hadde lovet Norge i belønning. I Kieltraktaten må danske kong Frederik 6. gi fra seg Norge til den svenske kongen. I Eidsvollsbygningen samles 21 norske stormenn til møte med prins Christian Frederik. De støtter norsk selvstendighet. Det holdes valg til en riksforsamling. De skal lage en grunnlov og velge konge for den nye norske staten. Dette markerer slutten på eneveldet. Christian Frederik takker ja til Riksforsamlingens tilbud om å bli norsk konge og sverger å regjere i henhold til landets konstitusjon og lover. Riksforsamlingen kommer enstemmig fram til en grunnlov som gjør Norge selvstendig som stat. Grunnloven blir datert til 17. mai, og innen dagen var omme velger forsamlingen Christian Frederik til norsk konge. Den første grunnloven er vedtatt og eneveldets tid i Norge er over. Marcus Thrane var en norsk politisk aktivist født i Oslo. Han var leder for arbeiderforeningene som også ble kalt «Thranebevegelsen». Bevegelsen besto av reformselskaper som kjempet for at flere folk uten stemmerett skulle delta i politikken. I tillegg kjempet de for sosiale og rettslige reformer. Denne bevegelsen var den aller første politiske massebevegelsen som var organisert i Norge. Marcus Thrane var spesielt inspirert av februarrevolusjonen og dens krav om stemmerett for alle, sosiale reformer for å kjempe i mot fattigdommen som var en del av voksesmertene til et stadig mer industrialisert Europa. Fra 1849 – 1850 vokste Thranebevegelsen enormt og steg i medlemmstall til ca 30 000 på bare cirka 2 og rund 300 lokalforeninger. For det meste var det småbrukere og husmenn fra landet som ble medlemmer av bevegelsen og disse folkene var en gjenstand for store deler av bevegelsens arbeid. Perioden som er kalt nasjonalromantikken begynte i 1840-årene. Det var en kultur-bevegelse som hadde som mål å skape det norske. Å skille seg kulturellt fra Danmark som de hadde ligget under i så mange år. Naturen vi har og historien landet har hatt ble viktige punkter i søken om det norske og den norske folkesjela og for å skille oss kulturellt fra de andre lendene i Norden. Særlig ble storhetstida i Norge dyrket og sett på som norsk kulturarv. Siden Norge manglet nasjonale byggverk og monumenter tok heller kunstnere og diktere på den tida fjell, bønder og bondesamfunn som inspirasjon til å definere den norske folkesjela. Kilder: http://ndla.no/nb/node/138526?fag=52253 http://www.eidsvoll1814.no/frontpage.aspx#mirakelåret Bilder: http://ndla.no/sites/default/files/images/ny_brudeferden.jpg

    Leonardo Da Vinci (1452-1519) - Skisser fra hans studie om hester



1.                  Kva slags nye tankar, nye møter og nytt verdsbilete er det snakk om?

2.                  Kvifor kan det bli feil å bruke omgrepet «oppdagingar»?

3.                  Kva kjenneteiknar renessansen?

1.

Det oppstår kommunikasjon mellom verdensdeler,et helt nytt system for økonomi, nemlig kapitalismen oppstår.Den tysle teologen Martin Luther stiller seg kritisk til deler av katolisismen. For eksempel konseptet med avlat som innebar at man måtte betale for å motta Guds syndsforlatelse. Dette fører til opprettelsen av det vi i dag kjenner som protestantismen. Europeerne reiser ut i verden og oppdager for eksempel Amerika og sørger nesten for utryddelse av urfolket der gjennom krig og medbrakte sykdommer. Man ser store forandringer i fysikk og astronomi(for eksempel at jorden var rund og sola stod i sentrum)

2.

Fordi når vi snakker om oppdagelsen av for eksempel Amerika, Afrika og India, så er dette ut i fra europeerne sitt synspunkt. Amerika var for eksempel allerede oppdaget for lenge siden av urbefolkningen som allerede bodde der. Europas oversjøiske ekspansjon er nok et mer korrekt uttrykk å bruke.  

3.

Renessansen betyr gjenfødelse av kultur, man fikk se en gjenfødelse av antikkens kunst og kultur. Renessansen ble et radikalt brudd med mellomalderen for eksempel når det gjaldt menneskesyn og verdensbilde, samtidig som tiden var preget av sammenheng og kontinuitet. Tiden brakte også med seg forandringer der mennesket havnet i sentrum i stedet for Gud. Mennesket ble nå sett på som et selvstendig og myndig individ fult av muligheter, virketrang og skaperkraft. Troen på menneskets evner og vitalitet går igjen i renessansen.

Nynorsk - Om ein stad

New York

Når eg var 14 år gammal reiste eg til New York med far min. Både eg og han var utruleg rotete når det gjaldt forberedelsane og rakk nesten ikkje flyet. Du måtte vere inni flyet over ein time før det skulle ta av på så lange flyturar og det va me ikkje klar over. Derfor endte me opp med å vere dei stakkarane som blei ropt opp på anlegget.

Blogginlegg om forskjellige begreper i historie

Sivilisasjon: Er et begrep brukt om tidlige samfunn som hadde nådd et visst nivå av spesialisering og en viss størrelse. Ikke alle var jordbrukere lenger siden overskudd på mat gjorde at flere kunne spesialisere seg innen for eks. Å lage våpen, utsmykninger og kunst.

Nomade:  Nomader er folk som med jevne mellomrom eller konstant flytter på seg og sitt samfunn for å være der det er mest ressurser og livnære seg av det, uten og nødvendigvis produsere nokk mat og ting man trengte og heller utmatte kilder som allerede var der de flyttet.

Revolusjon: En revolusjon er en brå omveltning i et helt samfunn som har stort utslag på hvordan det fungerer. Et eksempel på dette kan være jordbruksrevolusjonen, der folk kunne bosette seg fast fordi det var mulig og skape et overskudd av mat ved hjelp av jordbruken.

Blogginnlegg om retorikkens grunnsteiner

Etos: Begrepet omhandler det som har med din troverdighet å gjøre, hvor stor forventning mottakeren har til din troverdighet før man i det hele tatt har begynt og formidle sitt budskap. Disse forventningene baseres i stor grad på tidligere handlinger og utsagn. Etos er også noe som er lett å ødelegge, men samtidig utrolig vanskelig å bygge opp igjen, spesielt når det handler om hvordan man er sett i offentlig sammenheng der man ikke kan kommunisere på individuell basis. Dette er noe som påvirker politikere og nesten alle former for kunst-utøvere, bedrifter og generelt alle som tilbyr en slags form for tjeneste til noen som konsumerer dette.

Et klart eksempel på dette kan være at politkere holdes opp mot et sett med morale standarder og synspunkter som alle direkte synlige deltakere i politikken må tenke på før de uttrykker seg på noe som helst nivå for offentligheten. En poliker kommer med et utsagn som ikke er politisk korrekt vil ofte ha store konsekveser for personens etos. Derfor er det veldig uhyre viktig å vise klokhet i forhold til hva man velger å si eller ikke si. Et annet viktig punkt som har med etos å gjøre er det å holde det man lover i forhold til handlinger. Om man sier man skal gjøre noe, men ikke måter forventningene du har satt med løftet ditt svekkes etos, alt etter hvor stort eller betydningsfull dette løfte var.

Patos: Denne apellformen tar for seg evnen til å bringe frem en emosjonell respons hos mottakeren. Motivasjonene man kan ha for å få en slik respons kan være lidt forskjellige. En type ønsket respons kan være engasjement eller provokasjon. Det er en type respons som ofte ender i konkret handling og brå omveltning i holdninger eller meninger om budskapet man prøver å få fram eller agendaen man prøver å avansere. Når noen virkelig mestrer patos kan man få et ganske stort spekter med ganske nøyanserte responser fra mottakeren som kan virke til ens fordel. Personer som har dyp forståelse for hvordan man leser responsen til andre mennesker og klarer å forutse hvordan folk kommer til å reagere og stadig bruker dette til sin fordel kan ofte regnes som manipulative. Ordet manipulativ er som oftest ikke et ord man vil at folk skal assosiere med seg selv, derfor er det ytterst viktig å kamuflere intensjonene man har med å spille på folk sine følelser, ettersom at dette uten tvil vil forårsake store skader for etos. Om det gjennomskues blir man ofte unngått, samtidig som ryktet sprer seg om at denne personen bruker manipulering av andre folks følelser til å få det som en vil.

Logos: Når man bruker begrepet logos snakker man om bruk av argumentasjon, logikk og bevis for å overbevise mottakeren. Man legger frem bevis eller argumenterer for sannsynlighet for at ditt synspunkt er det korrekte synspunktet som alle parter burde dele. Bruken av logos er basert på rasjonelle, fornuftige, saklige argumenter og fakta, noe som ikke etterlater mye rom til følelsesladde presentasjoner av synspunkt eller budskap. Appellformens største styrke er hvor ufornektelig den er hos et hvert intelligent menneske som er villig å høre på fornuftige, bekreftede og beviste argumenter når man kan henvise det. I hvert fall la seg overbevise om at du i det minste har rett skulle det gjelde rent tekniske detaljer. Den største svakheten til logos er at det kan være lite engasjerende og teknisk tungt å lese eller høre på. Eksempler på virkemidler man ofte bruker når man skal fremføre en god logos-appell er henvendelse til undersøkelser, statistikk, forskning og bruk av profesjonelt teknisk språk. Ett yrke som krever stor mestring av logos er for eksempel å være advokat, der det kreves at man legger fram nok bevis og logiske argumenter for å overbevise dommeren om at han bør dømme saken i klientens favør. 

Kilder: https://snl.no/logos%2Fretorikk

http://skolediskusjon.no/kompendier/norsk/appellformer-etos-logos-patos

http://www.skriftlig.info/teori/arven.html

Hei alle sammen. Jeg er en mann på 21 år. Utrolig interessert i håndverks øl og musikk. Ellers er jeg interessert i klær, kunst arkitektur, og generelt alt som har med estetikk og design å gjøre. I år har jeg tenkt å oppnå generell studiekompetanse og se hva jeg har tenkt til å gjøre med det på sikt.

Tidligere har jeg hatt diverse sommerjobber som ungdom, jobbet som butikkmedarbeider på Rema 1000 og gått i lære.